PURA gjennomførte i mai 2021 første års utfiske/reguleringsfiske i Østensjøvann. Vi fulgte opp med utfiske også i 2022 og 2023 og håpet med dette å forbedre den økologiske tilstanden i innsjøen. Mulige effekter av et utfiske er klarere venn, etablering av undervannsvegetasjon, eliminering av oppblomstringsepisoder av ugunstig planteplankton, økning i dyreplankton og etablering av et fiskesamfunn som i større grad enn i dag domineres og reguleres av rovfisk.
Bakgrunn – og litt historie:
Østensjøvann er en av vannforekomstene i PURA som har den lengste veien å gå før man oppnår målet om god kjemisk og økologisk tilstand. Innsjøen mottar forurensninger fra kommunalt avløp, tette flater (veier, urbane områder), landbruk og spredt bebyggelse. Det er gjennom årene blitt gjennomført mange tiltak for å redusere tilførslene fra alle disse tilførselskildene, og dette arbeidet fortsetter. Det er viktig å påpeke at arbeidet med andre forurensningskilder må pågå parallellt med et utfiske, siden utfiske aldri skal være noen «hvilepute» for gjennomføring av tiltak på land.
I tillegg til tiltakene på land ønsket PURA allerede i 2008 å finne ut om tiltak i selve innsjøen, såkalte innsjørestaurerende tiltak, kunne gi innsjøen «et spark bak», – få den hurtig på bedringens vei. Sammen med tiltak på land skulle dette gi fortgang i forbedring av vannkvaliteten. Høsten 2008 holdt vi et arbeidsseminar med den gang UMB (nå NMBU) som delte sin erfaring fra arbeid i Østensjøvann og i Årungen. Her kom innsjørestaurerende tiltak opp som et mulig satsningsområde.
Og da var vi i gang….:
PURA ønsket etter arbeidsseminaret i 2008 å koble på et bredere spekter av kompetanse som finnes på innsjørestaurering i fagmiljøet. Derfor arrangerte vi en workshop i 2009 om innsjørestaurerende tiltak. I tillegg til UMB involverte vi fagmiljø fra COWI i Norge og Danmark, NIVA, Limno-Consult, Universitetet i Oslo og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Vi fikk også høre om erfaringer fra vannområdet Morsa.
I forbindelse med denne workshopen ble det utarbeidet en fagrapport: «Erfaringer med innsjørestaurering og perspektiver for Årungen og Østensjøvann». Se fagrapporten her.
En konklusjon fra workshopen i 2009 var at man burde starte opp med en mulighetsstudie for innsjørestaurerende tiltak i Østensjøvann. Mulighetsstudien skulle utgjøre en kartlegging av mulighetene for konkrete innsjørestaurerende tiltak.
En mulighetsstudie ble i 2011 gjennomført av COWI i samarbeid med UMB og Limno-Consult. PURA fikk økonomisk støtte fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av mulighetsstudien. Se mulighetsstudien her.
Mulighetsstudien konkluderte med at utfiske var det anbefalte innsjørestaurerende tiltaket for Østensjøvann. Det ble anbefalt å starte med utfiske og supplere med andre tiltak dersom ikke utfiske ga tilstrekkelig effekt. PURA innledet et samarbeid med UMB (nå NMBU) ved Institutt for naturforvaltning (nå Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning) ved professor Thrond Haugen. Første steg var å gjennomføre en kartlegging av fiskebestanden i Østensjøvann. Denne ble gjennomført av Thrond Haugen med studenter. Rapporten for kartleggingen endte opp med en anbefaling om et tynningsfiske av mort med særlig innsats mot størrelsesintervallet 12-20 cm. Se rapporten fra fiskekartleggingen her.
I mars 2014 ble det gjennomført et fagseminar ved NMBU med deltakere fra NMBU, ekspert fra Danmark (Erik Jeppesen), fra Universitetet i Oslo (Dag Hessen), NIVA, Miljødirektoratet (Steinar Sandøy), Fylkesmannen, Fylkeskommunen, diverse konsulenter og grunneiere.
Etter fagseminaret dokumenterte den gang Ski kommune, nå Nordre Follo kommune, sitt pågående og planlagte arbeid med tiltak innen kommunalt avløp fra områder som drenerer til Østensjøvann. Dette er tiltak som på sikt vil redusere tilførslene fra avløpsnettet i Ski sentrum betraktelig.
Innen landbruket ble prosjekt Østensjøvann igangsatt, der målet var å kartlegge om det var mer å hente med intensivering av landbrukstiltak. Et av resultatene fra dette prosjektet ble gjennomføring av vellykkede sikrings- og utbedringstiltak av Skibekken/Finstadbekken som hindret/reduserte erosjon i bekkeløpet, se PURAs hjemmeside. Miljødirektoratet bidro med en delfinansiering av dette prosjektet.
I mai 2017 ble det igangsatt et forprosjekt for å finne ut om Østensjøvann er modent for utfiske av mort. En konklusjon i forprosjektets rapport var at man burde gjennomføre en ny fiskeundersøkelse i Østensjøvann for å få bekreftet eller avkreftet at forekomsten av brasme hadde økt i innsjøen. Les rapporten fra forprosjektet her.
En fiskeundersøkelse/et prøvefiske ble foretatt i september 2019 og kunne konkludere med en betraktelig økning i forekomst av brasme. Et utfiske ble derfor anbefalt. Les rapporten her.
Vi har nå god faglig dokumentasjon på at et utfiske i Østensjøvann sannsynlig vil kunne bedre den økologiske situasjonen i innsjøen, gjøre den klarere, mindre fosforbelastet, øke mengde dyreplankton og gi et mer allsidig fiskeliv. En forbedring i vannkvalitet her vil også ha gunstig effekt på Årungen, som ligger nedstrøms Østensjøvann Et viktig poeng er at utfiske vil ikke gi noen varig forbedring av innsjøen, men vil gi den en god start mot forbedring av økologisk tilstand. Tiltak på land vil derfor fremdeles bli utslagsgivende for den langsiktige økologiske tilstanden i innsjøen. Utfisket gjennomføres, etter anbefalinger i de faglige rapportene, over tre år.
Litt mer om utfiske som tiltak:
For kort å forklare en innsjøs respons på et utfiske bringer vi inn to begreper: Den onde og den gode sirkel. Dette er den første figuren, den onde sirkel, der Østensjøvann nå befinner seg:
Illustrasjon: Skovgaard, 2002.
Det er stor tetthet av karpefisk, både mort og brasme, disse beiter på dyreplankton, roter i sedimentene, gir det vi kaller bioturbasjon, og bringer blant annet fosfor fra bundet fase i sedimentene til løst fase i vannmassene.
I tillegg til at dyreplanktonet beites ned og sedimenter rotes opp vil mengde planteplankton øke. Dette gir nedsatt siktedyp og lite bunnvegetasjon. Andelen rovfisk er lav, blant annet fordi den ikke har bunnvegetasjon å gjemme seg i.
Så går man inn med tiltaket utfiske. Hva skjer da i innsjøen?
Jo, det vil føre oss mot lysere tider, bokstavelig talt:
Da er vi inne i den gode sirkel:
Illustrasjon: Skovgaard, 2002.
Men vi jobber også med tilførselsbekkene til Østensjøvann!
Parallellt med planleggingen av et utfiske i Østensjøvann er det gjennomført erosjonsreduserende tiltak i tilførselsbekkene til Østensjøvann; Skibekken og Skuterudbekken/Grytelandsbekken. Dette er viktig for å redusere partikkeltilførselen til innsjøen og gi bedre siktedyp, noe som er en viktig forutsetning for å oppnå gode effekter av et utfiske. Miljødirektoratet har bevilget midler til erosjonssikringen i både Skibekken og Skuterudbekken/Grytelandsbekken. I tillegg bidrar kommunene Nordre Follo og Ås samt PURA med egne midler.
Resultater fra utfisket/reguleringsfisket i 2021:
Last ned resultater fra utfisket/reguleringsfisket og overvåkingsprogrammet i 2021 her .
Resultater fra reguleringsfisket i 2022:
Last ned resultater fra reguleringsfisket og overvåkingsprogrammet i 2022 her.
Bruk av storruse gjorde susen i 2022. På de to bildene under plukkes den ren for fisk på den siste av utfiske-dagene, 12.05.2022. Allerede her kunne man ane at bestanden av brasme var økende….
På bildene under: Professor Thrond Haugen, PhD-student og tekniker Kate Hawley og student Nora Colman, alle NMBU, samt utfisker/fagmann Per-Arne Holt-Seeland.
Reguleringsfisket i 2023
En kald vår resulterte i en senere oppstart enn i 2022. Men onsdag 10. mai var vi i gang! Også dette året observerte vi en økende andel brasme, men en del mindre mort. Det beste av alt: Det ble observert en del rovfisk: Abbor og gjedde!
På bildene under: 1. bilde: Thrond Haugen og Linda Lemmens, NMBU, har hentet fangsten på formiddagen den 15. mai, og veier denne. Totalt ble det i 2023 tatt ut 1,1 tonn fisk, så nå er vi oppe i totalt 3,7 tonn.
2. bilde: I bakgrunnen, til høyre: Utfisker/fagmann Per-Arne Holt-Seeland i samtale med en forbipasserende fulgeentusiast.
All aktivitet i forbindelse med reguleringsfisket er godkjent av Statsforvalteren, og hensynet til fuglene har første prioritet.
Last ned feltnotat for aktivitetene i 2023 her.
Last ned endelig rapport fra reguleringsfisket 2023 med miljøovervåkingsprogram her.