PURA har i mange år overvåket elver, bekker og innsjøer i Årungen,- Gjersjøen- og Bunnefjordenvassdraget. Overvåkingsprogrammet som nå følges ble opprinnelig etablert ved oppstart av PURA i 2008, og deretter justert med jevne mellomrom frem til den overvåkingen som foregår i dag. Siden 2012 har programmet vært mer eller mindre uforandret.
Vi har i løpet av disse årene opparbeidet oss en stor og verdifull samling med vannkvalitetsdata. Denne kommer til nytte ved utarbeidelsen av våre årsrapporter, men vi ønsket å utnytte datasettet ytterligere. I 2021 begynte vi derfor arbeidet med å sammenstille dataene til to trendrapporter. Disse gir oss ny kunnskap om hvordan vannkvaliteten har endret seg i våre elver, bekker og innsjøer gjennom årene 2012-2020, – har det vært en bedring eller forverring? Hvilke vannforekomster er «vinneren», og hvilke er «taperen» på veien mot god vannkvalitet?
Visste du for eksempel at Nærevann er innsjøen i PURA som har hatt størst positiv utvikling siden 2012? Og visste du at 13 elver og bekker renner ut i Bunnefjorden fra PURAs område, og av disse bidro Årungenelva og Gjersjøelva med til sammen ca. 65 % av de samlede tilførslene av fosfor og ca. 75 % av de samlede tilførslene av nitrogen? Dette, og mye, mye mer kan du lese i trendrapporene som nå er publisert på PURAs hjemmeside.
Følg linkene til trendrapportene:
«Årungenvassdraget og Gjersjøvassdraget. Fosfor og planteplankton 2012-2020»
«Elver og bekker med utløp til Bunnefjorden. Fosfor og nitrogen 2012-2020».
Deler av innholdet i trendrapportene er tatt inn i «Strategihåndbok i målretting av tiltak i kommunene – innsats der det trengs mest». Denne håndboka skal hjelpe kommunene til å identifisere hvilke tiltak de bør iverksette hvor for å nå målene for vannkvalitet i sin kommune.
Les & lær! ?
